Om NRK, nettspesialister og kuvendinger

March 9, 2009

“Kuvending! Andre vægen, ditt fehue!” Kraftsalven fra barnetv-serien Propp og Berta på NRK Super er favorittuttrykket til femåringen hjemme. Det har ført til en del mild foreldreforlegenhet i det siste.  Som da det rammet et par dansker i skiløypa i vinterferien. Både kuvending og fehue lot til å være velkjente begreper for de godt voksne og litt ustødige jydene på leieski.

Nåvel – nok om det. Dagens Næringsliv skrev før helgen om NRKs avgjørelse om å satse på monomediale nettmedarbeidere og kalte det en kuvending i mediehusets flermediale strategi (ikke på nett). Underforstått: Kursjusteringer av denne typen er klønete og et nederlag for tidligere valgte strategier. Tilsvarende har det vært ment mye om skiftene i Drammens Tidendes mediehusstrategi: Fra full integrasjon av papir og digitale medier, til full separasjon – og tilbake igjen. Går det an å vingle sånn? Det er neppe noen ønskesituasjon for mediehuset dersom den flermediale strategien virker uklar og ustødig, eller ledelsen fremstår som usikker på sine veivalg. Samtidig er fleksibilitet og endringsvilje en kvalitet i mediehuset – ikke bare for de ansatte, men også for deres ledere. Evnen til å snu seg rundt når en valgt strategi viser seg vanskelig eller umulig å gjennomføre med ønsket resultat, er ikke en svakheter, men snarere en styrke.

Om NRKs kursendring er et nederlag for ideen om flermediale medarbeidere og synergier i den redaksjonelle produksjonsprosessen generelt, er et annet spørsmål. Helge Øgrim i Journalisten justerer inntrykket fra DN-saken: Innholdet på NRK.no vil fortsatt være produsert i de vanlige “linjene” i medieinstitusjonen, men det bygges opp en større og mer spesialisert nettdesk og nettredaksjon. Jeg antar at nettdesken vil jobbe spesielt med å tilpasse stoffet fra ”linjene” til nettet. Med andre ord en raffinering eller versjonering av journalistisk råstoff ved hjelp av spesialkompetansen til dedikerte nettmedarbeidere. En ny forsideredaktør skal kontrollere NRK.no og kan også bestille nettsaker fra hele NRK-organisasjonen, skriver Øgrim. Det lyder ikke som noe brudd med synergitanken i NRKs flermediale virksomhet, men mer som en nødvendig opprioritering og spissing av nyheter for nettet.

Flermediale medarbeidere og gjenbruk av redaksjonelt stoff på tvers av medieplattformer er et sentralt kjennetegn ved integrasjonsmodellen som mediehusstrategi. Mediehusrapportene fra 2007 og 2008 viser en utvikling mot stadig tettere integrasjon mellom kanalene i mediehusene som er med i undersøkelsen. Selv VG, som har hatt betydelig suksess med sin separasjonsmodell der nett og papir er to adskilte juridiske og redaksjonelle organisasjoner, har begynte å bevege seg i retning av tettere samarbeid mellom kanalene. Integrert separasjon kalles utviklingen i VG-huset. Den møter motbør internt – kanskje særlig fra nettfolket. Det er den samme typen skepsis som Jan Thoresen skriver godt om i sin bloggpost om NRKs ”kuvending”. Nettet er i sin natur et ganske annet medium enn avis, radio og fjernsyn, og det kan argumenteres med tyngde for at det kreves særskilt nettkompetanse og interesse for å utvikle nettet på mediets egne premisser. Jo mer og raskere nettet utvikler seg som en dynamisk publiseringsplattform uten mainstream medienes begrensninger i tid, omfang eller form – og med  særskilte forutsetninger for brukerinvolvering og deling – jo tydeligere blir det at mediet også krever en særskilt kompetanse av de som skal fylle det med innhold. Lenkeøkonomien og søkermotorenes betydning for nettrafikken peker i samme retning. Spør en gjennomsnittlig avisreporter om søkemotoroptimalisering av saken hennes for nettet, og se hvordan det slår ut.

Ok – så nettet trenger spesialister, på samme måte som papiravisa, tv’en og radioen trenger sine. Men de fleste mediehus trenger også generalister, dvs folk som kan tenke ut og levere stoff til mer enn en kanal. Bare de aller største har hatt økonomi til å bygge opp en nettredaksjon som på egne bein kan levere en fullverdig nattavistjeneste. Det er langt flere små og mellomstore mediehus. Og her har de to-tre kanskje etter hvert fire-fem som jobber spesielt mot nett måttet støtte seg til mye innholdssubsidiering fra moderskipet. Hvis ikke hadde det rett og slett ikke blitt nok saker og nok oppdateringer til å tilfredsstille nettpublikummet. Det handler om utnytte mediehusets samlede ressurser på en hensiktsmessig måte og oppnå synergier mellom de ulike kanalene. Når ressursene synes knappe og blir stadig knappere, er det lite hensiktsmessig å sende fullt tv-team, nettreporter pluss journalist og fotograf fra papiravisa til bystyresalen eller på bortekamp med førstedivisjonslaget i fotball. Det er rett og slett ikke en farbar vei. Det er for mange kanaler, for lite ressurser og for strenge krav til avkastning til at mediehuset kan drive etter siloprinsippet og holde seg med rene kanalspesialister. Slik er hverdagen i de fleste mindre redaksjoner der ressursvirkeligheten fortoner seg ganske annerledes enn hos VG i Akersgata eller hos NRK på Marienlyst.

Det blir hevdet at synergieffekten er en illusjon: Den oppnås bare dersom man er villig til å publisere stoff på nettet som egentlig er ment for en annen kanal – og får en dårlig nettutgave som resultat, skriver Jan Thoresen i sin blogg. Men synergieffekt knytter seg til mer enn bare publisering. Det handler også om at planlegging, research og informasjonsinnsamling til en sak gjøres av en i stedet for to eller tre, eller av to i stedet for tre-fire. Den synergien som ligger i å dele råstoff er spesielt interessant fra et kringkastningsperspektiv, og på distriktskontornivå har NRK gode erfaringer med dette. I NRK Østfold som er et av casene i mediehusrapporten, er informasjonen som journalistene samler inn i prinsippet felleseie. Når radioreporteren eller tv-teamet kommer tilbake fra jobb, gjøres det innsamlede materialet tilgjengelig for alle kanaler. Lyden og bildene spilles over til desken, og det lages versjoner av råstoffet til de ulike sendingene og kanalene. Vaktsjefen i samarbeid med reporterne velger ut hva som skal hvor først. Med andre ord synergi i praksis.

Den modellen som NRK nå satser på, ser ut til å følge mye av det samme sporet, men med en spesialisering i sisteleddet på nett.  Det kan være et nødvendig grep for å løfte nettets interne posisjon og utvikle nettjournalistikken. Et realt statusløft for nettet kan gjøre det mer attraktivt for de andre linjene å levere og publisere stoff til denne plattformen. Her jobber tiden for nettet. Fra mediehusene som er med i mediehusrapporten kommer det signaler om at tidligere motvilje mot å levere til nettet er i ferd med å forsvinne blant medarbeidere som før har sverget til tradisjonelle mediekanaler – først og fremst papiravisen. Fordelen med å komme raskt ut med saken sin og nå et stadig større publikum er åpenbar. Så spørs det om flere også ser fordelene med og vil utforske nettets øvrige styrker – som for eksempel dynamisk publisering, brukerinvolvering, lenkemuligheter og avansert multimediefortelling. Nettet vil kreve det av sine reportere. Derfor er det ikke så dumt å satse på noen kanalspesialister i den flermediale redaksjonen. Et fyrtårn eller ti som kan drive nettutviklingen fremover og inspirere flere til å prøve nye ting på nettet. Det utelukker ikke at redaksjonen også kan, bør og kanskje må ha flermediale medarbeidere.

Det fremstilles av og til som om full integrasjon og kanalsammensmelting eller full separasjon og kanalspesialisering er de eneste alternativene for redaksjonell organisering i mediehuset. Men den gode løsningen ligger kanskje et sted midt i mellom de to ytterpunktene. Her finnes ingen universaloppskrift. Det viktige er å kjenne til styrker og svakheter ved de ulike modellene og gjøre strategiske valg ut i fra det. Og ikke være redd for å justere kursen hvis og når omstendighetene krever det. Det er ingen kuvending, men en nødvendig kursjustering.

Advertisements

3 Responses to “Om NRK, nettspesialister og kuvendinger”

  1. Ragnhild. Du har mange gode poenger her. Selvsagt er det en effekt i å dele råmateriale. Dette er en effekt store flermediale mediehus har som ikke rene nettaviser har. Man får tilgang på flere bilder, lydklipp og videofiler. Det er bra. Spesielt om man har sikret seg rettighetene til å bruke de på nytt.

    Men mitt poeng er at det ikke stilles noe krav til dokumentasjon på påstanden om synergieffekt. Min påstand er at det ofte er dyrere å gjenbruke enn å skape på nytt. Dersom det tar fire timer å legge ut en sak som har vært på trykk (reelt eksempel), må man stille seg spørsmålet om samme repoter kunne brukt fire timer på en egensak isteden. For meg er det rart at man er såpass ukritiske rundt dette.

    • ragnhildo said

      Ja til mer dokumentasjon, Jan. Det gjøres det generelt altfor lite av i mediehus. Og for valg av strategi ville det vært svært nyttig dersom man hadde noe mer håndfast enn synsing om hva som er den beste løsningen å forholde seg til. Jeg tror det ville brakt mer klarhet til diskusjonen om monomediale versus flermediale medarbeidere. Ellers mener jeg at den oppskriften som passer små og mellomstore mediehus, ikke nødvendigvis er den rette for de store. Og omvendt.
      Eksempelet med tidsbruk på versjonering er interessant og viktig. På samme måte som det er interessant å se et middels stort lokalt mediehus sende nett-tv-team, nettreporter, avisfotograf, avisreporter og avisanmelder på et lokalt konsertarrangement (nei, det var ikke U2-konsert) først og fremst fordi avisfolket ikke mestrer eller reserverer seg mot å levere til nett (også et reelt eksempel). Noen ganger kreves massiv innsats av mange medarbeidere fra ulike kanaler for å dekke en sak godt nok. Men generelt tror jeg ikke lokalmediehusene kan tillate seg en slik monomedial innstilling i papirstaben. Tvert i mot tror jeg den flermediale kompetansen må kraftig oppjusteres, samtidig som man må dyrke noen kanalspesialister særlig på nettet for å drive utviklingen fremover. Jeg tror også det vil være en fordel for nettets status internt med større nettkompetanse blant de som tradisjonelt ikke har definert seg som nettreportere. Det handler ikke bare om synergi, men også om å bygge en felles redaksjonell kultur og mediehusidentitet.

  2. […] men mer som en nødvendig opprioritering og spissing av nyheter for nettet”, konstaterer Ragnhildo […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: