VG Nett er det mest leste skriftlige mediet noen sinne, ifølge VG Nett. Det er den siste Forbruker og Media-undersøkelsen som viser dette. Dermed har vi fått nok en bekreftelse på at nettet definitivt har vokst seg ut av barndommen som nyhetsformidler. På rekordtid har det unge nettmediet tatt plass som en velvoksen utfordrer til tradisjonelle papirmedier – og VG Nett leder an i utviklingen. Nå er tiden moden for å utvikle kvaliteten i nettjournalistikken. Ikke minst når det gjelder formspråk og fortellerteknikk. Kommer VG Nett til å være lokomotivet også for den utviklingen, eller er det andre som føler seg kallet?

Det er lov å spørre seg hvor den norske nettavisutviklingen hadde stått i dag dersom ikke VG Nett hadde satset for fullt og blitt en så dominerende og farlig nyhetskonkurrent. Ikke bare på den nasjonale arenaen, men også på den regionale og lokale. I arbeidet med Mediehusundersøkelsen som følger multiplattformutviklingen i ti norske caseredaksjoner, går det klart fram hvor viktig VG Nett er for nettsatsingen og utviklingen særlig i de regionale mediene. Der vil man svært nødig bli slått på ”sine” nyheter av VG Nett. Det stiller krav til hastighet og innhold i de regionale mediehusenes nett-tilbud og til koordinering av ressurser internt. Integrerte redaksjonsløsninger der nyheter og medarbeiderressurser brukes på kryss og tvers av nett og papir har blitt den foretrukne løsningen hos stadig flere. En tilsvarende logikk har spredd seg fra regionalplanet til lokalplanet. Skal man konkurrere om nyheter med de store, må det tenkes effektivitet og oppnås synergier i nyhetsproduksjonen. Hurtig nyhetsformidling og taktisk koordinering av innhold på nett og papir ser ut til å være de styrende redaksjonelle kvalitetsidealene for prosessen.

Det er både viktige og fornuftige idealer. Dersom man ikke utnytter hastigheten i nettmediet i sin nyhetsformidling, har man forsømt sin plikt overfor publikum. Likeens dersom man ikke koordinere nyhetsproduksjonen slik nett og papir supplerer hverandre i stedet for å kopiere hverandre: En god flermedial nyhetsleveranse utnytter kanalenes egenart for å gi publikum et variert innholdstilbud. Ikke kopi på alle plattformer. Men redaksjonell kvalitet handler om mer enn hastighet og variasjon mellom plattformer. Det handler om etterrettelighet og balanse, om nærhet og relevans, om språklig korrekthet og presentasjonsmessig spenst, om kontekst, analyse og dybde  – for å nevne noen av journalistikkens mange etablerte kvalitetsidealer. Her har nettmediene fortsatt mye å gå på – og norske mediehus mye utgjort. Også VG.

Teknologisk er det mye som taler for at nettet er bedre egnet til å levere nyheter med dybde, perspektiv og kontekst enn papiravisa. Ubegrenset plass, kontinuerlig oppdateringspotensial og uante lenkemuligheter kan gi nyhetene på nettet langt større informasjonsrikdom enn i papiravisa. Tilsvarende byr nettet på muligheter for å kombinere tekst, bilder, lyd, video og grafikk som går langt utenfor papirmediets rammer for presentasjon og brukeropplevelser. Kun et fåtall nettredaksjoner har så langt benyttet disse mulighetene i fullt ut.

Tvert i mot hevdes det stadig at papir har de beste forutsetningene for leseropplevelser, mens nettet vil overta mer og mer av den rene nyhetsformidlingen. Det er i avisa de gode pennene skal briljere. Det er her fotografenes blinkskudd skal brettes ut over åtte spalter. Det er her de skarpe analysene skal vekke ettertanke og debatt. Men må og bør det egentlig være slik? Er troen på papirmediet som fordypnings- og opplevelsesmedium mer ett uttrykk for at vi ikke vet hva annet vi skal bruke det til, enn at avisa er spesielt velegnet til nettopp fordypning og opplevelser?

”Avisa er en håpløs plattform for fotojournalistikk” sa Brian Storm, fotoreporter og grunnlegger av multimedieproduksjonsselskapet MediaStorm.org da han møtte studentgruppa fra BIs Master of Management-program i flermedial ledelse i New York forleden. Storm mener det er lite eller ingenting som tilsier at gode reportasjebilder gjør seg best på papir. Liten plass, dårlig trykk og enda dårligere papirkvalitet gjør avisa direkte uegnet som medium for fotojournalistikk, ifølge den amerikanske multimediaprofilen. For ikke å snakke om de formmessige begrensningene. Han har et poeng.

Flere av kildene i mediehusundersøkelsen 2008 understreket behovet for å utvikle nettets egenart som journalistisk plattform. I Bergens Tidende har en egen utviklingsgruppe jobbet med ny teknologi og nye presentasjonsformer for å utvikle dybde og fortellerteknikk på nettet. I Stavanger Aftenblad eksperimenteres det med nettfeaturen som sjanger og ”lydbilder”som forener stillfotografi og lyd i et nytt reportasjeformat. Det er anslag til en spennende utvikling som tar nettjournalistikken videre – på egne premisser og utover papirlogikkens grenser.

Det samme gjelder forsøkene på brukerinvolvering, interaksjon og åpenhet i den journalistiske prosessen. Det er nye, nettspesifikke kvaliteter som peker utover de tradisjonelle kvalitetsidealene i journalistikken. VGs live-blogging fra Mumbai-dramaet og innsettelsen av president Obama er eksempler på dette. Et annet er Dagbladet.no-journalist Jan Omdahls dialog med leserne som Eirik Newth trekker frem i saken om VG Netts publikumsrekord. Newth etterlyser mer av denne typen kvalitet, og får følge av frilansjournalist og blogger Kristine Löwe: Norske nettaviser er veldig gode på å få ting ut kjapt og på volum, men har et godt stykke igjen på å bruke det sosiale nettet med blogger og mikrobloggingstjenester. Og til å lenke, sier hun.

Et stadig mer nettvant publikum vil forvente at mediehusene leverer også på dette området og utvikler kvaliteten i nettjournalistikken på nye områder. I lengden er det neppe nok å være bare kjapp på nett siden mediet byr på så mange flere kvalitetmuligheter.

Se forøvrig også Eirik Newths kommentar om kvalitet i nettjournalistikken på Eiriks forfatterblogg.

Advertisements